Samfunnsinnovasjoner: Forskning driver samfunnet framover

– Innovasjon er en enormt viktig drivkraft i samfunnet. Innovasjon gir omstilling og økonomisk vekst, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe på Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hun viser til at landet nå er inne i en interessant fase: vi skal omstille oss til en tid etter oljen, finne nye næringer å leve av og bli et lavutslippsland.

– Det krever endringer i hele samfunnet. Derfor er det nå vi virkelig trenger nye tanker – og innovasjoner: ny teknologi og nye produkter.

Men, vi snakker ikke bare om patenter, milliarder og store, private foretak.

– Innovasjoner er mye mer enn ting vi kan ta og føle på. Det kan være nye måter å organisere samfunn og bedrifter på. Uten også denne typen nyvinninger blir det ingen omstilling, sier Ulltveit-Moe, som for to år siden fikk UiOs innovasjonspris.

Omdiskutert begrep

Økonomen synes selve begrepet ikke er helt klart.

– Vi snakker gjerne om forskning og utvikling. Og så snakker vi om innovasjon. Jeg synes skillet mellom dem er vagt.

Viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved Universitetet i Oslo, Mette Halskov Hansen, er inne på det samme. Hun mener at innovasjon i samfunnsfagene og humaniora ved første øyekast kan framstå som et uklart begrep. 

– Innovasjon er omdiskutert i disse fagmiljøene. Frykten er at ‘samfunnsinnovasjon’ bare blir et «buzzword», et moteord.

– Det er nok mange som syns begrepet er litt tomt, tror Halskov Hansen.

Hun forstår bekymringen – et stykke på vei. – Og jeg ville skjønt det fullt og helt, var det ikke for at det finnes en rekke aktive forskere innenfor humaniora og samfunnsvitenskap som selv syns begrepet er fruktbart. «Social innovation» er mye brukt i USA om initiativer for å endre og forbedre samfunn, institusjoner og offentlig sektor, forteller hun.

Viserektoren peker særlig på klima- og miljøkrisen som et område der samfunnsinnovasjon trengs.

– Det er lett å tenke at det er naturvitenskapen og teknologien som skal redde oss. Men er det en ting som er blitt tydeligere de siste årene, er det at pilen peker i en annen retning – mot samfunnsfagene og humaniora, sier hun, og viser til at vi i stor grad vet hva vi må gjøre for å utvikle den teknologi vi trenger.

– Men hvordan får vi det til å skje? Hvordan kan politiske prosesser drives så de støtter opp om den omstillingen som alle sier vi skal ha? Det er blitt mer tydelig at hele samfunnet trenger ny kunnskap om politikk, om menneskets psyke, om språk, hva vi lærer barna våre og hvordan komplekse saksforhold framstilles i mediene.

To typer logikk

En som kjenner forholdet mellom fag og forvaltning bedre enn de fleste, er professor Reidar Pedersen på Senter for medisinsk etikk, helse og samfunn ved UiO.

– Det er et stort behov for at akademia bidrar med den typen innovasjon som ikke kan kommersialiseres, mener han.

Pedersen peker på forskjellen mellom kommersiell innovasjon og innovasjon til gagn for samfunnet. – Det ligger to helt ulike typer logikk bak. Mens de kommersielle snakker om ‘patentstrategier’ for å holde ideene for seg selv, handler det i samfunnsinnovasjon om å dele og videreutvikle ideer sammen.

UiO satser

I 2020 startet Universitetet i Oslo et toårig innovasjonsprogram – SPARK Samfunnsinnovasjon. Begrepet er lånt fra det amerikanske universitetet Stanford, der spark betyr noe ganske annet enn her hjemme.

– Dobbeltbetydningen har kanskje noe for seg – trenger forskerne også et spark i baken for å tenke innovasjon?

– Det er alltid bra å utfordre forskere og forskningen, og nettopp det at flere samfunnsforskere nå aktivt jobber med begrepet «samfunnsinnovasjon» og bruker forskning til å drive fram endring, er positivt, mener viserektor Halskov Hansen.

Seks prosjekter tar i dag del i det to år lange pilotprogrammet. Blant disse er prosjektet ASK, som utvikler ny pedagogikk for å nå mål om bærekraft og prosjektet BabyLex, som utvikler en app for effektivt å avsløre språkutviklingen til de minste barna.

Hun insisterer på at innovasjonen må innebære noe mer enn kommersialisering av forskningsresultater. Hun bruker en annen måleenhet for verdi enn penger.

– Vi må aldri glemme den enorme egenverdien ny viten har i et hvert samfunn.

Hvordan vi organiserer samfunnet

Der samfunnsvitenskapene særlig kan bidra, mener Ulltveit-Moe, er å få til en bedre organisering av samfunnet.

– Mye av forskningen vår gir innsikter som påvirker utformingen av politikken. Og politikk handler jo om hvordan vi organiserer samfunnet.

Hun viser til noen eksempler: Det kan dreie seg innovasjon i skolen, hvordan en organiserer undervisningen for best mulig læring.

– Jeg har kolleger som blant annet forsker på klassestørrelse. Andre kolleger ser på om ulike trygder og støtteordninger virker slik de er utformet, eller om de bør utformes på andre måter for å bli mer effektive i et samfunnsperspektiv. Forskernes resultater kan gi innovasjoner i systemene og regelverket til NAV.

Ulltveit-Moe forteller at de enorme mengdene administrative data som er samlet inn over flere tiår i Norge, har ført til mye innovasjon.

– Vi er i en spesielt gunstig stilling fordi vi har så mye registerdata, og som vi forskere kan benytte oss av. Det gir muligheten til å analysere mange aspekter ved samfunnet. Og når vi analyserer, så lærer vi. Det i seg selv er et viktig grunnlag for innovasjon.

Skattefunn

Da økonomen fikk innovasjonsprisen i 2021, var det for arbeidet Skattefunn. Ordningen kom etter anbefaling fra det første offentlige utvalget hun satt i for om lag 25 år siden. Den gangen viste Finansdepartementets analyser at toppen av oljealderen vår nådd og at vi måtte forberede oss på et kraftig fall i inntektene fra Nordsjøen. Fasiten sitter vi med nå: oljealderen var ikke over. Men regjeringen ville ha nyskaping, satte ned utvalget som skulle diskutere ny teknologipolitikk for Norge – og Skattefunn ble til.

Enkel og effektiv

–  Skattefunn er en måte for myndighetene å subsidiere forsknings- og utviklingsprosjekter i små og mellomstore bedrifter på. Vår idé var å innføre en ordning som skulle være enkel og ubyråkratisk: Bedrifter får støtte til å finne på nye ting – ikke som tilskudd, men som fradrag på skatten. Ordningen er nedfelt i skatteloven. Så lenge du har et prosjekt som kvalifiserer, får du støtte. Ordningen har fått anerkjennelse av EU-kommisjonen fordi det er en godt utformet ordning.

Analyser viser imidlertid at Skattefunn gir innovasjon – men i ganske begrenset grad.

– Ordningen alene gir ikke det løftet vi trenger, erkjenner Ulltveit-Moe.

Økonomen viser til at kriser ofte fører til innovasjon.

– Kriser tvinger oss til å tenke nytt. Den økonomiske støtten under koronakrisen gjorde imidlertid at mange bedriftseiere ikke ble nødt til å omstille virksomheten sin. Regjeringen kunne valgt å være mer tilbakeholden med støtte, i alle fall i de senere rundene. Slik kunne krisen i større grad vært brukt til å få strukturelle endringer landet trenger – og ikke motvirke mulige innovasjoner med passiv støtte.

Endrer helsevesenet

Reidar Pedersen er utdannet lege og filosof og har jobbet med forskning og fagutvikling i skjæringspunktet mellom akademia og helse- og omsorgstjenestene i over 20 år.

– Senter for medisinsk etikk, helse og samfunn har lenge hatt et spesielt ansvar for å hjelpe helsetjenestene med å håndtere etiske utfordringer, forteller Pedersen.

Han og kollegene har sett på nært hold hvordan utdanning, forskning og praksis ikke alltid henger sammen. En ren akademisk tilnærming er utelukket.

– Vi må ha kontakt med praksisfeltet. Bare slik kan vi forstå hvilke kunnskapsbehov som fins i helsevesenet. Det handler også om å ta forskningen i bruk og videreutvikle den.

Samarbeid med det offentlige er ikke enkelt – heller ikke prinsipielt. – Vi må spørre oss om akademia klarer å være like uavhengig og kritisk når vi jobber så tett på tjenestene.

Gjennom sin nære kontakt med praksismiljøene så senteret ved UiO at mange sykehus hadde felles utfordringer.

– Det kan være krevende spørsmål, som hva vi gjør hvis pasienten ikke vil ha hjelp, på hvilket tidspunkt legene kan slutte å behandle, prioriteringer og samarbeid med pårørende. 

Sykehusene strevde med at verken lovgiving eller utdanningen ga gode svar på slike spørsmål. Inspirert av akademias forskningsetiske komiteer, foreslo fagpersoner ved senteret å lage egne komiteer for klinisk etikk i helsevesenet.

– Et pilotprosjekt ble startet med hjelp fra oss, der vi sammen utviklet en helt konkret refleksjonsmetode på fem trinn. I 2000 bestemte Stortinget at dette skal innføres på alle sykehus i landet, og fra 2021 ble det lovpålagt.

Det er en vekselvirkning mellom tjenestene og akademia.

– Systematisk, etisk refleksjon i praksis er i dag et tema på alle medisinutdanninger og spesialistutdanninger. Ofte tar det mellom 10 og 20 år før ny og viktig forskning blir satt ut i praksis. Forskningsdrevet samfunnsinnovasjon kan avdekke kunnskapshull, utvikle og evaluere nye løsninger på samfunnets utfordringer, og bidra til at viktig forskning blir tatt i bruk.