Oslo vil ha grønn byutvikling – dumper enorme mengder grå masse i andres natur 

Det hjelper ikke at naturtypen er rødlista og at mange trua arter lever der. Den sjeldne ravinedalen i Lillestrøm risikerer nå å bli fylt opp med flere millioner tonn forurensete masser fra bygg- og anleggsvirksomhet, hovedsakelig fra Oslo. Massedeponiet, som utbyggerne kaller ‘miljøpark’, er ett av stadig flere deponier i kommunene rundt hovedstaden.

– Mer og mer natur i Akershus ofres for en angivelig bedre sak, nemlig fortetting og grønn byvekst i Osloregionen, sier professor Bjørnar Sæther ved Universitetet i Oslo.

Han er samfunnsgeograf og tilknyttet forskningssenteret Include, som undersøker hvordan det er mulig å hindre urettferdige utslag og motsetninger i overgangen til lavutslippssamfunnet.

Sæther peker på at store infrastrukturprosjekter og kompakt byutvikling skaper et nesten umettelig behov for steder å dumpe grus-, jord- og steinmasser.

– Grunneiere og entreprenører tjener store penger på å ta imot massene, som til sammen utgjør mange millioner tonn i året. De som derimot ikke har noe å vinne, er lokalbefolkning, planter, dyr og miljø.

Ingen vet

Det er de aller største og tyngste som har lov å kjøre på norske veier, lastebilene og vogntogene som går i skytteltrafikk mellom hovedstaden og kommunene rundt, fylt opp med grave- og sprengmasser. Ingen vet hvor mange lass det er snakk om totalt. Derfor vet heller ingen hvor mye grå masse Oslo kvitter seg med til sammen. Det finnes lite tilgjengelige tall og informasjon fra myndigheter og utbyggere.

– Myndighetene fører statistikk over hva vi kaster i søpla hver uke, over farlig avfall og annet. Men når det gjelder de enorme mengdene ‘rene’ jord- og steinmasser, så finnes ingen oversikt, påpeker Sæther. Forskerens metode har derfor vært observasjon.

– Jeg har gjennomført tellinger av lastebiler på vei ut av byen, forteller han. Det ga ham en viss oversikt over omfanget:

– Det er snakk om hundrevis av billass hver eneste dag. Ja, faktisk er én av fem lastebiler vi ser på veiene i Oslo-området, lastet med slike masser.

– Dette er dieselbiler med tung last. Utslippene er betydelige. Hvor drar de alle sammen?

Når forskeren spurte sjåførene hvor de skulle, fikk han sjelden svar. Han valgte derfor å kjøre etter for å finne ut hvor avfallet til slutt havner.

– Det brakte meg til mange store og små deponier i natur- og kulturlandskap rundt byen, trolig også noen ulovlige. Et litt spesielt et er Drammensfjorden. Der dumpes masser fra den nesten to mil lange tunnelen mellom Tyrifjorden og Huseby i Oslo som skal sikre ny vannforsyning til hovedstaden.   

Dype hull

Kompakt byutvikling skal spare landområder og er dermed bra for miljøet. Men kompakt betyr høyt.

– Jo høyere en bygger, desto dypere ned i bakken må en grave og desto mer masse må kjøres vekk – i praksis til landlige områder utenfor byen. Store infrastrukturprosjekter – som ny vei og jernbane, generer enorme mengder masse, sier Sæther, og viser til Follobanen og ny E18.  

Nye prosjekter trenger også tilførsel av ny masse – sand, grus og stein.

– Når hus og veier bygges, trengs knust fjell av beste kvalitet for å fundamentere og blande inn i betongen. Hvor kommer det fra? Jo, fra mange steder rundt Oslo, som pukkverket ved Losby i Lørenskog kommune, hvor hundrevis av store lastebiler kjører gjennom et villaområde hver dag for å hente knust stein til byggeprosjekter i Oslo.

Ikke gjenbruk

Natur går tapt både når en sprenger nytt fjell og når en dumper gammel masse. Unødvendig, mener forskeren.

– Miljøvennlige løsninger finnes, påpeker han, og viser til Hovinbyen, som representerer den nye, grønne byutviklingen i Oslo. Massene i grunnen er forurenset. Blir de vasket, kan mye trolig brukes på nytt. Men selv om behovet er enormt, finnes ikke ett eneste sted å mellomlagre og vaske slike masser i Oslo i dag. Forskeren beklager at massene ikke betraktes som ressurser som kan brukes på nytt, men som avfall.

Oslo: Nei til deponi

– Kommunen der de fleste utbygginger i landet skjer, vil ikke sette av arealene som trengs. Uten at det sies med rene ord, er holdningen at arealer og natur i Oslo er mer verdifull og attraktiv enn andre steder.

Derfor kommer det aldri noe deponi i Nordmarka, men det kan komme i en ravinedal i Lillestrøm, kloss innpå nasjonale og internasjonale verneområder.

Ikke med i planene

Et stort problem, påpeker Sæther, er at mange utbyggere ikke har gode planer for massene som byggeprosjektene genererer: Hvordan kan vi innrette prosjektet slik at behovet for å kjøre vekk gammel masse og hente inn ny, blir minst mulig? Isteden blir det opp til entreprenøren som skal gjennomføre prosjektet, å kvitte seg med massene – og da helst så billig som mulig.

– Entreprenøren leier inn firmaer som får i oppdrag å finne passende deponier. Ansvaret pulveriseres nedover i verdikjeden.

– På veiene i Oslo kjører lastebiler fra anslagsvis 20-30 ulike firmaer med masse i lasten. Det er mye penger i frakten – mer jo lenger en kjører.

Ingen samordning

Et annet alvorlig problem, understreker Sæther, er den manglende samordningen mellom ulike myndigheter og på tvers av sektorer.

– For å få til mer gjenbruk av masser, må det settes tydelige krav til utbygger. Slike krav forutsetter at fylke, stat, kommune og statsforvalter koordinerer seg. Det er åpenbart ikke lett å få til slik det er i dag. Dermed faller grus- og steinmassene mellom flere stoler. Et annet problem er at kommune, stat og andre offentlige aktører ofte sitter på begge sider av bordet. Staten er den største utbyggeren av alle.

– Jeg har snakket med entreprenører som sier at staten og kommunene er nødt til å ta et større ansvar for å få til bedre forvaltning av masser. På egen hånd vil de ikke vil greie det, mener de. Flere spør seg: Hvorfor kjøper ikke Oslo kommune et gammelt industriområde og fatter en politisk beslutning: Her skal vask og gjenbruk av masser skje!  

Sæther etterlyser nytenkning og innovasjon for å få til sirkulære løsninger. I fjor kom rapporten «Tverrsektorielt prosjekt om disponering av jord og stein som ikke er forurenset». Sæther sier han er skuffet:

– I denne rapporten slår Miljødirektoratet, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Statens vegvesen, Nye veier og andre offentlige aktører fast at, jo det er et problem at sektoren ikke er samordna, men vi vet ikke ennå hva vi skal gjøre med det, og vi kommer foreløpig ikke til å gjøre noe med det.

Dermed fortsetter den jevne strømmen av lastebiler ut av Oslo – Europas miljøhovedstad 2019, mens verdifull natur i Akershus forsvinner mer og mer.