Porsgrunn videregående skole skaper elevene om til skrivende studenter

– Vi tror det er sånn: For å tenke må vi skrive. Skriving er et verktøy for å utvikle tanken, utvikle resonnementer. En måte å lære på. Derfor har vi så stor oppmerksomhet nettopp på skriving her på skolen, forteller Tina Gausnes. Hun er lærer i fransk, norsk og religion, og en av dem som har jobbet mest iherdig med å etablere et møtepunkt der elever kan komme og snakke om tekstene de jobber med.

Lukker gapet

Ett år har gått siden Porsgrunn videregående skole åpnet Skrivesenteret, det aller første i sitt slag i Norge.

– Vi vet at det eksisterer et gap mellom skriveferdighetene elever går ut av videregående skole med, og ferdighetene som kreves av studenter på universitetet. Undersøkelser bekrefter dette. Målet vårt her på skolen er å forsøke å lukke gapet. Skrivesenteret er ett av flere grep for å få dette til, påpeker Gausnes.

"Tekst er noe du jobber lenge med. Kanskje blir den aldri helt ferdig. Derfor holder vi på å diskutere den sammen, og litt etter litt tror vi den blir bedre."

Ny kultur

Historien om skrivesenteret i Telemark begynner med en reise til USA.

– Vi var tre lærere og noen elever som for halvannet år siden besøkte Minnetonka High School i Minnesota – en skole vi har hatt et utvekslingsprogram med i noen år. Denne skolen har et eget Writing Centre. Vi ble umiddelbart begeistret, og bestemte oss: Et sånt senter skal vi få også på vår skole.

De norske gjestene la raskt merke til at elevene på den amerikanske skolen hadde en annen kultur for å hjelpe hverandre med skriving enn elevene hjemme i Porsgrunn.

– Der var ungdommene åpenbart ikke redde for å vise fram tekster de holdt på med, og kanskje strevde med – til en på samme alder som en selv, forteller Gausnes.

– Innstillingen var tydelig: Tekst er noe du jobber lenge med. Kanskje blir den aldri helt ferdig. Derfor holder vi på å diskutere den sammen, og litt etter litt tror vi den blir bedre.

Det er et hav mellom Minnesota og Telemark. Ville det være mulig å etablere den samme innstillingen, den sammen kulturen på en norsk skole?

– Det var vi svært spente på, innrømmer kollega Stian Tiller, som underviser i historie, norsk og samfunnsfag.

– Men etter ett år kan vi trygt slå fast: Det har vi greid. Skrivesenteret brukes – og stadig mer og mer.

Tror på samtalen

Før ildsjelene satte i gang, besøkte de Universitetet i Oslo og Akademisk skrivesenter.

– Vi har fått fantastisk drahjelp derfra. Mye har vi har tatt med oss fra Blindern, noe har vi tilpasset. For eksempel får elevene våre kortere veiledning enn studentene på universitetet, men oppfordres heller til å komme flere ganger.

Elevene får hjelp til å skrive alle typer tekster – uansett fag. Veiledning gis i økter på ett kvarter av en av de tre faste skrivelærerne. Eller av en av de unge skriveveilederne – elever som har fått opplæring i det å veilede andre i skriveprosessen. I år teller de sju, neste år tolv.

Veilederne er samtalepartnere, de stiller åpne spørsmål og lar eleven reflektere over egen tekst.

"Før var det bare norsklæreren som var skrivelærer; nå er vi det alle sammen."

– Vi tror på samtalen. Vi tror det er nyttig å snakke om teksten og dermed bli mer bevisst på styrker og svakheter, og hvordan den kan utvikles for å bli bedre. Dessuten tror vi det er godt for elevene våre å vite at de ikke behøver å være helt alene om den jobben, mener Gausnes.

Hannah Romfog var skriveveileder i forrige skoleår. Nå er hun student i Bergen.

– Jeg var nervøs på forhånd: Ville elevene virkelig komme og la en annen elev diskutere teksten de strevde med, og kanskje hadde brukt mye tid på? Det er en sårbar situasjon. For meg var det derfor viktig å gå varsomt fram, sier Romfog.

Den unge studenten mener at erfaringen hun fikk gjennom å hjelpe andre, er gull verdt:

– Jeg forstår bedre enn noen gang at skriving er en prosess med ulike faser – hver med sine spesifikke utfordringer, sier hun.   

Populært tilbud

Tilbakemeldingene fra elevene er positive. Mange sier de ble overrasket over hvor nyttig det var å snakke med andre om egen tekst. På skolen går jungeltelegrafen: Du burde også gå til skrivesenteret!

Men senterets tre skrivelærere gjør mer enn å veilede muntlig. De utarbeider kortfattete steg –for – steg-oppskrifter til hjelp for elevene: Hvordan skrive et godt avsnitt? Hvordan skape sammenheng i teksten? Hva skal til for å få en god drøfting?

– Vi lager også modelltekster og maler for skriving i ulike faglige sjangre, og andre typer ressursark som elevene kan komme og hente. Og vi tilbyr oss å komme til klassene og holde skrivekurs, forteller Gausnes.

Skriving i alle fag

Studierektor Inger Hedvig Matveyev understreker at skrivesenteret gir trygghet og støtte også til lærerne på skolen.

– Læreplanen styrer elevene mer og mer mot skriving, til og med i realfagene. Det kan nok oppleves som litt skremmende for realfagslærerne, de har jo aldri vært skrivelærere før, minner Matveyev om.

– Vi er midt inne i en stor kulturendring, supplerer Gausnes.

– Før var det bare norsklæreren som var skrivelærer; nå er vi det alle sammen.

De viser til at skriving styrker læringen i fagene. Men det tar tid å bli en god skriver.

– Der en har drevet systematisk skriveopplæring lenge, kommer de gode resultatene, fortsetter Matveyev.

– Derfor får elevene våre allerede på første trinn øve seg på å skrive akademiske tekster. Fra neste år innfører vi skriving i alle fag, på alle trinn, også yrkesfag, forteller hun.

Stian Tiller påpeker at de studieforberedende utdanningsprogrammene lett blir ganske generelle.

– Men nå jobber vi med å gjøre elevene våre til spesialister – spesialister på å skrive faglige, akademiske tekster. Da tror vi de står bedre rustet enn noen gang for det som venter dem på universitet og høyskole.

Forskerspirer får fart på fagskrivingen

Hun var kreftforsker. Nå hjelper hun dem som kan bli framtidens forskere til å skrive godt.

Regulering av cellesyklus, DNA-skade, kreftceller, genterapi. I mange år drev Tonje Tvegård grunnleggende forskning på Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet.

For noen år siden hoppet hun av forskerkarrieren, tok pedagogikk og ble lærer på Porsgrunn videregående skole – der hun selv var elev for nesten 20 år siden.

– Jeg er storfornøyd. Jeg vet hva faget mitt kan brukes til. Elevene er nysgjerrige på bakgrunnen min, og jeg kan fortelle dem at å være forsker er en kjempekul jobb.

Skrive som en biolog

Det kreves av elever i videregående skole at de skal lære seg noen prinsipper som gjelder all skriving, uansett fag.

– Men de skal også lære å skrive på det enkelte fags premisser. Her har vi en jobb å gjøre i faget mitt, sier Tvegård. Da hun kom til skolen, gikk hun gjennom eksamensbesvarelsene i biologi. Det var tydelig at elevene strevde.

– Mange elever hadde nok mye fagkunnskap. Men de slet med å få kunnskapen fram i tekstene de skrev. De greide i liten grad å trekke fagterminologien inn i eksamensbesvarelsene sine – eller i fagartikkelen eller drøftingsoppgaven de jobbet med.

Skolens biologilærere bestemte seg: Dette må vi gjøre noe med. I biologifaget har elevene mange forsøk og omfattende drøftingsoppgaver. 

– Elevene skal skrive ordentlige forskningsrapporter. Da må de bygge opp en struktur og drøfte resultatene, og ellers det som hører med til den vitenskapelige skrivingen. Det de strever særlig med, er drøftingen. Hva viser resultatene jeg har fått? Støtter de hypotesen min? Elevene trenger masse trening, erkjenner Tvegård.

– Det får de nå.